Det kommer ingen langveis fra, det finnes ingen nær.
Å, livet hadde vært så enkelt hvis du elsket noen her.
Men du har tanker om en annen som ennå ikke fins,
men han er din – han er en tvilling.
Du lyser opp i mørket med din egen medisin:
en fantasi om at den pust du hører ikke kun er din.
Og når du sitter helt alene lager du av plastilin
en sjelevenn, og evig solskinn.
Vi mimer våre kjærtegn på jakt etter en til
som kan speile oss og alt vi ser i verden.
Ja, vi mimer våre kjærtegn til den rette snubler inn.
Men hvorfor tar det så lang tid, den ferden?
Du klipper helt inntil og flytter kravene som dør.
Du har papirdukker av mennesker, men ingen av dem gjør
seg i det huset du er skapt i, av kjøtt og bein og blod,
det hviler kun på ekte jord.
Det er da han kommer når du helt slutter å se,
når du er opptatt av å gjette det du allerede vet.
Og om du vil kan jeg fortelle at å vente er en lek
i alles liv – et tidsfordiv.
Vi mimer våre kjærtegn på jakt etter en til
som kan speile oss og alt vi ser i verden.
Ja, vi mimer våre kjærtegn til den rette snubler inn.
Men hvorfor tar det så lang tid, den ferden?
La den rette snuble inn
http://www.radionova.no/programmer/kefir
Skrivebordsskuffen 