Hundemeditasjonar: Konflikthåndteringskurs

Så står vi der, da, jeg og hund – et tre kilo tungt anker, snart 6 år, som har lagt seg ned og nekter å rikke seg, fordi der borte, i det fjerne, kommer det en annen hund. Jeg har 60 kilo på ham, så det er ikke slik at jeg ikke kan dra ham med meg, men jeg lar ham stort sett ligge, og så står vi der og venter og ser om hunden som kommer i mot tar invitasjonen eller ikke.

Ofte legger han seg ned skrekkelig tidlig, og da blir vi stående mens jeg godsnakker med ham og spør om han kanskje kan ta et skritt til, og et skritt til. Denne nedleggelsen har han gjort instinktivt siden han var valp, og selv om mange vi møter tror han er redd eller gjør seg klar til å leke, så vet jeg at denne oppførselen har et navn. Det er et dempende signal. Hunden min er nemlig lykkelig uvitende om sin egen lille fasong, og han vil gjerne fortelle hunder som rager en halv meter over ham og veier ti ganger så mye som han, at det er helt trygt å komme bort og hilse. «Se her, jeg legger meg ned, her er bare vennlighet og respekt.» Så jeg lar ham bli liggende, ikke bare fordi min båndtrekking vil ødelegge det han prøver å fortelle omverdenen, men også fordi jeg tror han har skjønt noe mange av oss andre ikke har.

For noen år siden, da jeg nylig hadde byttet jobb fra skolebibliotek til folkebibliotek, ble jeg sendt på konflikthåndteringskurs. Til folkebiblioteket, et sted som er åpent for alle, kommer også noen ganger de som ikke vil alle andre vel. Noen av dem kan ha hatt nokså harde liv, blitt møtt med aggresjon og mistro, og har ikke stort annet å tilby sine omgivelser. Noen er påvirket av stoffer som gjør at de vonde sidene sitter løst. Og dette skal altså små, vevre vesener bak skranken forholde seg til, vesener som trodde at det skulle være noe ganske annet å jobbe i bibliotek enn å stå som dørvakt på et utested. Hvordan? Vel, enkelt fortalt, ved å tilby dempende signaler. Det er nemlig litt av hvert vi kan fortelle med kroppsspråk, også vi tobeinte, selv om vi tror at vi kommuniserer mest med ord. Det å prøve å tøffe seg og gjøre seg stor og sint, møtes ofte av nettopp det samme: Andre som blåser seg opp og gjør seg mørke og hissige. Da er konflikten allerede i gang. Møter du store, høye og mørke mennesker i biblioteket, som du ønsker skal gjøre det du ber dem om, kan det lønne seg å gjøre seg selv liten. Tilby et dempende signal. Vis med kroppen at her er bare vennlighet.

Det er ikke alltid hunden min liker de hundene han får hilse på, men utgangspunktet hans er alltid at alle firbeinte får det samme signalet av vennlighet og velkomst, og så står han fritt til å ikke bli bestevenn med alle når han får snust nærmere på dem. Jeg liker den holdningen. Jeg klarer ikke alltid å møte alle fremmede med et utgangspunkt om at de vil meg vel, men jeg tror både jeg og mennesker rundt meg hadde vunnet mye på å bare legge oss ned. Her er bare vennlighet og respekt.

Ønsker du å lese mer om dempende signaler? Ta en titt på boka På talefot med hunden av Turid Rugaas.