Hundemeditasjonar: Shake it off!

Taylor Swift har en sang fra albumet 1989 som har gitt tittel til denne meditasjonen. I «Shake it off» imøtegår hun noe av kritikken hun får på oppførselen sin fra folk («people»), og synger at tross hva folk syns om henne så vil hun fortsette å danse og riste av seg alt det negative.

En som har tatt moralen i denne sangen til hjertet, er hunden min. Den minste lille ting som han ikke er så glad for å måtte gjøre, det rister han av seg. Når jeg setter på ham sele, og han må stå stille en stund og få på seg noe han ikke vil, så rister han hele den lille 3 kilos kroppen etterpå. Hvis han møter en hund som er litt sinna, så rister han av seg det dårlige møtet etterpå – for, som Taylor synger: Haters gonna hate / but I’m just gonna shake it off. Hverken Boris eller Taylor er helt på viddene med dette konseptet: Det er en stresshåndteringsrespons. Ubehaget, enten det er sinna hunder eller kritiske fans, øker stressnivået i kroppen, og for å få bukt med det økte energinivået, så trenger kroppen å gjøre noe fysisk.

I boka Burnout: The secret to solving the stress cycle (2020) av Emily og Amelia Nagoski¹, kan vi lese om hvor stress kommer fra og hva vi kan gjøre for å avslutte stress-syklusen. Stressresponsen er der for å gjøre oss i stand til å komme oss unna noe vi oppfatter som en fare («stressers»), enten vi må løpe vekk fra eller kjempe oss ut av situasjonen, og dette krever enorme mengder med energi. Stresset gjør at kroppen havner i «action mode», og det betyr at kroppen må bruke denne energien på et eller annet for å kunne komme seg ut av stresset igjen.

I den moderne verden, der vi oppfatter en hel rekke ting som «stressers»; det være seg trafikk i rushtiden, en deadline som nærmer seg for fort, eller hissige mennesker, så hjelper det lite å fortelle kroppen at den ikke er i fare. Når jeg møter sure lånere i biblioteket, så blir jeg stressa. Det er ytterst sjelden de utgjør en fysisk trussel mot min velvære, men kroppen min vil aller helst svare med raseri eller bare stikke av. Jeg kan ikke gjøre noen av delene, for det kalles dårlig kundeservice.

Så da blir jeg stående i stresset og får aldri fullført syklusen. «Your body stues in stress juice, waiting for you to do something», som Nagoskiene skriver. Kroppen blir værende i flykt-eller-angrep-modus, og jeg kan rasjonalisere alt jeg vil, jeg kan – som Taylor Swift – lage intrikate hevnsanger om dumme lånere, men det hjelper ikke. Det som hjelper, som hunden min har skjønt, og som Taylor Swift synger at hun gjør, er å riste det av seg. Ikke i overført betydning, men helt konkret og fysisk.

Nagoski og Nagoski skriver at mange av oss er oppdratt til å være flinke, snille piker, og sinne og frykt kan skape kjipe følelser i mennesker rundt oss, derfor er det ikke pent å vise disse offentlig. Vi lærer oss å heller prøve å tenke vekk stresset, og dermed får vi ikke brukt den ekstra energien på å brøle til folk eller løpe vekk alt det remmer og tøy kan holde. Men om vi kan ta en liten danserunde til «Shake it off», eller i det minste riste armer og bein et par sekunder², så har vi muligheten til å overbevise kroppen om at trusselen er løst, sirkelen er sluttet, og ro og harmoni og god kundeservice kan igjen gjenoppstå.

1. Du kan lytte til Burnout her, eller låne boka på biblioteket ↩︎
2. Å ta seg en skikkelig gråteøkt er også en av kroppens godkjente metoder for å bli kvitt stress.
   ↩︎