Jammerdal

april 2, 2013 § Legg igjen en kommentar

Og verden er en jammerdal der bare vi kan synge.

En sang om grusomhetens sval er mer enn som kan tynge

oss ned i våre støvleskaft. Vi har vår egen hjertekraft

og med den skal vi nynne.

 

Og verden er en jammerdal der bare vi kan svømme.

Fordi vi ikke kjenner kval og vet at vi er ømme

for ensomhetens enkle grep. Fra bitterhetens lange rep

har vi tenkt til å rømme.

 

 

Og verden er en jammerdal som bare vi kan finne.

Og alt vi her kan lete fram er vrede og er sinne.

En gang vi hadde kjærlighet – nå har vi kun en evighet

der vi er stengt her inne.

Flyplass

juli 4, 2012 § Legg igjen en kommentar

Når jeg kommer hjem, hvem vil stå der og vente? Hvem vil toe sine hender når det går for lang tid. Hvem vil undre seg om jeg har endret meg. Hvem vil ha skilt, hvem vil ha blomster. Hvem vil ha dårlig samvittighet.

Når dørene åpnes, hva skal jeg møte? Et tomt gulv. Et løfte som ikke ble holdt. Åpne armer og store smil. Fremmede ansikter og et blinkende håp om et tog som kanskje kommer.

Når jeg kommer hjem, hvem skal jeg være? En som er elsket høyt nok til å hentes? Eller en som er sterk nok til å gå alene.

Furet; bærskadd

august 18, 2011 § Legg igjen en kommentar

og du har blå merker over alt

ikke fordi du har slått deg

men fordi du har plukket bær

med hele kroppen

La den rette snuble inn

januar 21, 2011 § Legg igjen en kommentar

Det kommer ingen langveis fra, det finnes ingen nær.
Å, livet hadde vært så enkelt hvis du elsket noen her.
Men du har tanker om en annen som ennå ikke fins,
men han er din – han er en tvilling.
Du lyser opp i mørket med din egen medisin:
en fantasi om at den pust du hører ikke kun er din.
Og når du sitter helt alene lager du av plastilin
en sjelevenn, og evig solskinn.
Vi mimer våre kjærtegn på jakt etter en til
som kan speile oss og alt vi ser i verden.
Ja, vi mimer våre kjærtegn til den rette snubler inn.
Men hvorfor tar det så lang tid, den ferden?
Du klipper helt inntil og flytter kravene som dør.
Du har papirdukker av mennesker, men ingen av dem gjør
seg i det huset du er skapt i, av kjøtt og bein og blod,
det hviler kun på ekte jord.
Det er da han kommer når du helt slutter å se,
når du er opptatt av å gjette det du allerede vet.
Og om du vil kan jeg fortelle at å vente er en lek
i alles liv – et tidsfordiv.
Vi mimer våre kjærtegn på jakt etter en til
som kan speile oss og alt vi ser i verden.
Ja, vi mimer våre kjærtegn til den rette snubler inn.
Men hvorfor tar det så lang tid, den ferden?

La den rette snuble inn

http://www.radionova.no/programmer/kefir

Radio Nova-sangen

september 12, 2010 § Legg igjen en kommentar

Vi har en kanal. Vi bygget den selv.
Vi sender hver dag, og annenhver kveld.
Vi bor i et slott. Der har vi en gang.
Den fylles med latter, radiobølger og sang.
Og om du er skjev, eller bare litt rar: hør på Radio Nova.

På denne frekvens syns vi det er best.
Først lager vi nyheter, så har vi fest.
Vi har overskudd av kreativitet,
og masse kjærlighet på 99,3.
Og om du er skjev, eller bare litt rar;
Om du er hel men lett faller fra: hør på Radio Nova.

Vi vet vi er små, men det gjør ikkeno.
Vi har klokkeklare stemmer og tro
på at vi er til og gir av våre liv
for å kunne være et radioalternativ.
Og om du er skjev eller bare litt rar;
Om du er hel men lett faller fra;
Om du er frustrert eller helt enkelt glad: hør på Radio Nova.

Where Am I?

You are currently browsing the dikt category at Skrivebordsskuffen.